Man pleier å si at et selskap er verdt omtrent tre til fem ganger sitt årlige overskudd. Dette er imidlertid en grov forenkling. For å få vite den nøyaktige verdien er det nødvendig med en verdivurdering.
Det finnes flere ulike metoder for å vurdere hvor mye et selskap er verdt. Svaret på spørsmålet kan variere mye avhengig av hvilken verdsettelsesmetode du velger.
Valget av verdsettelsesmetode avhenger blant annet av hvilken type virksomhet du skal verdsette, og formålet med verdsettelsen.
Følgende metoder er mest vanlige:
Det er også mulig å kombinere metoder. For eksempel gir inntjeningsbasert verdsettelse sammen med substansmetoden vanligvis en robust indikasjon på verdien. Nedenfor finner du en forklaring på hver enkelt måte å verdsette bedrifter på, hvis du vil prøve selv.
I virkeligheten er det mer komplisert. Man må for eksempel normalisere balanse og resultatregnskap slik at beregningen gjenspeiler den faktiske tilstanden i selskapet. Det er også vanskelig å vurdere hva som er riktig multippel, for eksempel.
Hvis du har behov for å beregne hva en bedrift er verdt, for eksempel i forbindelse med salg, skilsmisse eller tvist, anbefales det derfor å engasjere en ekspert til å foreta en profesjonell verdsettelse av selskapet.
Inntjeningsbasert verdsettelse er basert på en multippel av historisk fortjeneste. Se på overskuddet for de siste to til tre årene og beregne et gjennomsnitt. Eventuelt kan resultathistorikken vektes, for eksempel hvis du ønsker at det siste året skal veie tyngre i beregningen.
Multippelen ligger ofte mellom 3 og 5 ganger overskuddet. Den avhenger blant annet av overskuddets stabilitet, fremtidsutsikter og virksomhetens uavhengighet av eierne. Multippelen kan derfor også ligge over eller under dette intervallet.
Et eksempel:
Substansmetoden er basert på verdien av virksomhetens eiendeler. Enkelt sagt er det eiendeler minus gjeld. Du finner denne informasjonen i balansen under posten «egenkapital».
For å få det til, må du imidlertid beregne markedsverdien av eiendelene, ikke bruke den bokførte verdien.
Eksempel:
For eksempel kan en lastebil være stort sett avskrevet og være «verdt» 100 000 kroner i balansen. Men markedsverdien kan være 500 000 kroner.
Derfor må du verdsette alle viktige eiendeler før du beregner verdien ved hjelp av substansverdimetoden.
DCF-verdivurdering er vanlig for oppstartsbedrifter og andre selskaper som ikke har noe overskudd å snakke om. Metoden går ut på å estimere hva den fremtidige kontantstrømmen vil være. Deretter diskonteres den med en rentesats for å få en «nåverdi».
Det er flere problemer med denne metoden, noe som gjør den spekulativ. For det første er det nesten umulig å estimere fremtidige kontantstrømmer. Det kan fungere i store, stabile selskaper, men sjelden i små firmaer.
For det andre er det vanskelig å vite hvilken diskonteringsrente man skal bruke. Den bør blant annet ta hensyn til risikoen i selskapet.
To bedriftsverdsettere som bruker DCF-verdivurdering, kan derfor få to helt forskjellige verdier på foretaket. Det kan være mange millioner kroner i forskjell i verdi mellom ulike vurderinger.
Til slutt har vi verdsetting basert på markedsverdien. Denne baserer seg på å undersøke hva lignende selskaper har blitt solgt for i nabolaget. Metoden egner seg godt for for eksempel matbutikker, frisører og pizzeriaer, der det ikke er store forskjeller på hva ulike bedrifter i samme nisje gjør.
Problemet med metoden er imidlertid at det sjelden er mulig å finne gode data. Enten har det ikke vært noen transaksjoner, eller så er de solgte bedriftene fortsatt for forskjellige til at man kan trekke noen konklusjoner.
Men hvis det finnes data, er det en god metode for denne typen selskaper.